Ná daddjo gielladásiid birra:

«Dat gávdno guovddáš sisdoallu vuosttašgiela oahpahussii ja nu maid nubbigiela oahpahussii. Ii gávdno njuolggadusat mo mearridit oahppi gielladási ja -máhtu, dan ferte skuvla mearridit ieš oahppis ohppii. Muhto, vuosttašgiela oahppoplána guovddáš sisdoallu eaktuda ahte oahppis lea buorre giellamáhttu go álgá skuvlii. Nubbigiela oahppoplána guovddáš sisdoallu lea easkaálgi dásis, muhto heive maid ohppiide geain lea veaháš giellamáhttu. Oahppoplánaid áigumuš lea addit sámi ohppiide oktasaš máhttovuođu. Máhttogáibádus spiehkasta vuosttašgiela ja nubbigiela ohppiid gaskka, mii guoská árvvoštallat oahppi njálmmálaš ja čálalaš giellaattáldagaid.»

Eanet lohkat gielladásiid birra.

 

Slik defineres språknivåene:

» Det finnes et sentralt innhold for samiskundervisningen som førstespråk og ett for andrespråk. Det finnes ingen reguleringer for å bestemme hvilke elever som skal tilhøre hvilken nivå, så det får skolene avgjøre selv fra tilfelle til tilfelle. Imidlertid forutsetter innholdet for samisk som førstespråk at eleven har gode kunnskaper i samisk ved skolestart. Det sentrale inneholdet i samisk som andrespråk starter på nybegynnernivå, men kan også brukes av elever med noe samiskkunnskaper. Ambisjonen i læreplanene er å gi alle elever med samisk bakgrunn en felles kunnskapsbase. Kunnskapskravene skiller seg likevel mellom første- og andrespråkselevene med tanke på vurderingen av elevenes muntlige og skriftlige språkferdigheter.»

(Fra Skolverkets häfte (2011) Kommentarmall till kusplanen i samiska, s.10.)

Mer å lese om språknivåene.