Skuvllas. Samisk i skolen.

Fágaplána ulbmil: Samiska lea skuvlafága mii fátmmasta viidát oahppoplánain. Skuvlla váccedettiin vurdojuvvo oahppi máhttit čuovvovaččat:

  • šaddat doaibmi guovttegielalašvuohta
  • hukset máŋggakultuvrralaš ja -gielat identitehta
  • beroštit (sáme)gielas (gielain)
  • dovdat čállosiid, govaid, filmmaid ja musihkka
  • hupmat (sáme)giela
  • birgehallat čállit ja gulahallat
  • máhttit bálddastahttit gielaid
  • dovdat giela historjjá ja ovdáneami
  • dovdat historjjá, ealáhusaid, árbevieruid ja servodatstruktuvrraid

(Eanet detáljat oahppoplánas gávnnat dás)

Fagplanens formål: Skolefaget samiska favner vidt i læreplanene. Under skoletiden forventes eleven utvikle følgende områder:

  • funksjonell tospråklighet
  • flerkulturell og -språklig identitet
  • interesse for samiske språk
  • kunnskap om samiske tekster, bilder, filmer og musikk
  • kunnskap om å prate på samisk
  • tillit til egen evne til å uttrykke seg i ulike sammenheng og for ulike situasjoner
  • kunne sammenligne samisk og andre språk
  • samisk språkhistorie og utvikling
  • samisk historie, næringer, tradisjoner og samfunnsstrukturer

(Mer detaljert forklaring om læreplanens innehold finner du her)

 

Mii – Oahppoplánaid vuolggasadji

«Lea váttis oahppoplánaid guovddáš sisdoalu juohkit máhttogáibádusaid ja surgiid mielde, danne go máhtut bárgiduvvojit oktii. Giellageavaheapmi lea mávssolaš eanaš máhtuin. Ii leat vejolaš čállit ja lohkat, nu ahte ii geavat giela ja eai gávdno teavsttat mat eai leat ráhkaduvvon gielain. Máhttojuohkin lea vuosttamužžan vuohki háhkat struktuvrra ja sisdoalu oahpahussii, ja ii galggá geahčastuvvot ovttaskas oahpahusmomeantan.»

(Viežžan «Skolverkets häfte (2011) Kommentarsmall til kursplanen i samiska, s.10.)

Hva – Utgangspunktet i læreplanene

» Inndelingen av kunnskapsområdene i det sentrale innholdet i faget samiska er ikke helt enkelt å gjøre. Hvilke områder man enn velger ut, så tenderer innholdsbeskrivelsene å overlappe hverandre. Språkbruket er, for eksempel, noe som med nødvendighet inngår i alle områdene. Det er ikke mulig å lese og skrive uten å bruke språket og det finnes ikke heller noen tekster som ikke er skapt uten språk. Inndelingene bør derfor i først og fremst ses på som en måte å strukturere og presentere innholdet i undervisningen, og ikke som et enkelt undervisningsmoment.»

(Hentet fra «Skolverkets häfte (2011) Kommentarsmall til kursplanen i samiska, s.10.)

 

Manne – fága duogáš ja sámeskuvllaid historjá

Lagabui 100 jagi leamaš segrešuvdna. Easkka 1962 oahpahišgohte sámegiela (giellafágan) guokte diimmu vahkkui skuvllas. Vuođđu lohkan- ja čállinoahpahussii lea ain ruoŧagiella. 1980- jagiin ja ovddosguvlui lea oahpahus sámegiel lohkan- ja čállinmáhtuin, muhto vuođđu ja málle vižžojuvvo ruoŧagieloahpahusas. Gávdnojit ovttaskas prošeavttat mat fállet eanet oahpahusa sámegillii ja sámegielas, muhto muđui lea sámegieloahpahus sámeskuvllain sullii njealje diimmu vahkkui dahje diimmu vahkkui eatnigiellan.

Hvorfor – bakgrunn for faget og sameskolenes historie

Det har vært nesten 100 år av segregasjon. Først i 1962 undervises det i samisk språk, som språkfag, to timer i uka. Hovedvekten på lese og skriveundervisningen ligger fremdeles på svensk. Fra 1080- tallet og fremover er det undervisning i samisk litterasitet, men prinsippene er hentet fra svenskundervisningen. Noen enkelte prosjekter finnes det som tilbyr mere undervisning på samisk, men ellers er språkundervisningen fire timer per uke på sameskolene eller en time i uka som morsmålsundervisning.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s