Juohke čavčča dovdo dego giđa oahpahus lea duššás mannán. Oahppit eai muitte jienaid, sániid ja cealkkaoahpu. Muhtuniid lean njeallje jagi oahpahan, nu ahte sii eai leat easkaálgi šat. Jurdda: vanhemat berrešedje geasi badjel gielas beroštit ja dikšut siige. Iigo son čakčamánu mielde luovvan?

Hver høst kjennes det som om vårens undervisning har vært bortkastet. Elevene husker i alfabetet, ord og fraser. Noen har jeg undervist i fire år, så de er ingen nybegynnere lengre. En tanke: foreldrene burde ha et språklig interesse og ansvar over sommeren de også. Men det kanskje løser seg utover september?