Maid lean oahppan. Lærdommer

Om jeg skal sammenfatte kursen, så må det bli en liste rent innholdsmessig:
kursplaner, læreplaner, samiska i skolan, modeller og metoder (ulik fra land til land og skoler), planlegging av undervisningen, lesing av stydokument, fagbøker, vitenskapelige artikler, kunnskapssyn, referanserammer, materual og læremidler, fjernundervisning, virtuelle klasserom, grenser i historie med egne presentasjonsøvelser, prinsipper og problemer med bedømming, undervisningsmetoder, urfolksperspektiv og samisk perspektiv på skolen.

Hva jeg personlig har lært, er at et tospråklig hjem er normalt og bra for barn. Elever som vokser opp i tospråklige hjem har mange fordeler unntatt ett: skolesystemet i Sverige er ikke tilpasset en undervisning som støtter og utvikler barnas språkompetanse. Lærere som vil og kan med flerspråklig pedagogikk er få og slitne. Å jobbe for noe annet når enspråklighet er norm, er sjeledødende og sløsing med menneskelige ressurser.

Jeg håper å kunne bruke all denne kunnskapen jeg har fått, alle aha-opplevelser og selvinnsikt for at Sápmi har kompetente fremtidige tospråklige medborgere. Og ikke minst; vi lever jo i global north. Det burde inspirere oss mest av alt.

Doaibmi guovttegielalašvuohta lea sámi vuohki, lunddolaš ja gelbbolaš.

Og her er et øyeblikksbilde av oss studentene ved Umeå universitet som leste Samisk C- didaktisk inriktning.

IMG_1430
Govas leat: Marielle Andersson, Deardna. Irene Partapuoli, Johkamohkki. Evelina Olofsson, Grytsjö. Laila Wilks, Mihtte. Ja mun, Anne Wuolab, Likšu.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s